St. Olavs Orden
Postet av: Admin - 18.12.10 kl. 18:38 - Sist endret: Aldri

Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden er en fortjenstorden som utdeles som "belønning for utmerkede fortjenster av fedrelandet og menneskeheten".

Ordenen ble innstiftet av Kong Oscar I, konge av Norge og Sverige, i 1847. H.M. Kongen er ordenens Stormester.

På denne undersiden finner du informasjon om St. Olavs Orden slik ordenen fremstår i dag. For mer informasjon om ordenens opprinnelse og historie, bruk fanen "Historie" i menyen til venstre.

 


 

St. Olavs Orden er inndelt i tre grader og to klasser:

Storkors
Kommandør med stjerne
       - Kommandør
Ridder av 1. klasse
       - Ridder

Ordenen tildeles i hovedsak norske statsborgere, med unntak av statsoverhoder
og utenlandske kongelige. Innehavere av Storkorset kan, av Kongen, også tildeles kjede. Storkors med kjede er ordenens høyste grad. Man har i den senere tid valgt å ikke dele ut klassen "Ridder" og "Ridder 1. klasse" er derfor den laveste graden som fortsatt aktivt deles ut. Det er dog mange gjenlevende mottakere som er Ridder av St. Olavs Orden.

Forholdet til andre norske dekorasjoner
St. Olavs Orden er rangert som nummer tre på listen over norske dekorasjoner
som er godkjent av H.M. Kongen (Gruppe 1). Ordenen rangeres bak "Medaljen for Borgerdåd" og foran "Den Kgl. Norske Fortjenstorden". Innehavere av Storkors med kjede har likevel (i enkelte oversikter) "gang og sete" foran mottakere av Krigskorset, som er rangert som den høyeste norske utmerkelsen.
 
 

 
 


Ridder

 
 

Ordenstegnene

Felles for alle ordenstegnene til Sankt Olavs Orden er at består av et malteserkors i hvitemaljert gull. I midten av ordenstegnet er det en rød glob omgitt av en blå og en dobbel hvit sirkel. På globen er det norske riksvåpenets løve i gull (sølv på Ridder).

På ordenstegnet bakside står kongens (Oscar I) valgspråk, "Ret og Sandhed". Mellom malteserkorsets fire armer er det en gotisk "O" med krone over. Disse er i gull (sølv for Ridder). På ordenstegnene er også en stor kongekrone plassert over malteserkorset som båndet er opphengt i.

Om ordenen blir tildelt for militære fortjenster blir dette angitt ved at to korslagte blåemaljerte sverd blir plassert under den kongelige kronen på ordenen.

For å skille gradene fra hverandre må man se på hvordan ordenen bæres, størrelsen på selve ordenstegnet og evt. om mottakeren bærer bryststjerne (krasjan). Kommandørkorset og Storkorset (samme størrelse) er noe større enn Ridderkorsene. Båndet til alle valører av St. Olavs Orden er rødt med blå og dobbel hvitkantet linje på hver sidene, men båndets bredde og montering varierer for hver grad.
 
Bryststjerner
En kommandør med stjerne har i tillegg en bryststjerne i sølv (krasjan). Denne har form som et malteserkors i sølv og bæres på mottakerens venstre bryst.
 
Innehaver av Storkorset har en åttetagget bryststjerne i sølv (krasjan).
På stjernen er hele det emaljerte ordenstegnet for St. Olavsorden montert.
 
Storkors med kjede
For mottakere av Storkors med kjede henger ordenstegnet i et forgylt skulder-kjede. Rundt kjedet er det festet vekselvis det norske riksvåpenet og "O"-monogrammer, begge emaljert med kroner og forbundet med forgylte "Olavskors" med to pålagte økser.
 



Krasjan og båndstripe til Kommandør
 med stjerne. Forsvarssjef Sunde.
 

 

 
Gunnar Sønsteby
med Kommandørkors

© Forsvaret / Torgeir Haugaard
 


 
Else Heimstad
med Ridder 1. klasse

© Wikimedia Commons

  Bæring av St. Olavs Orden
- Mottakere av Ridderkors bærer denne på venstre side av brystet. Menn bærer ridderkorsene likt medaljer, mens kvinnelige mottakere bærer ordenstegnet i sløyfe av båndet.

- Kommandørkors bæres i bånd rundt halsen ("kravat") for mannlige mottakere.
Kvinner bærer kommandørkors i sløyfe av ridderkorsbåndet på venstre side av brystet.

- Storkorset bæres i bredt skulder-bånd (sash) som går på skrå over høyre skulder og fortsetter diagonalt over brystet. Bæres likt av begge kjønn, men kvinner har et smalere bånd enn mannlige mottakere, henholdsvis 10 cm bredt og 6,5 cm bredt.
 
Ordenstegnene skal leveres tilbake til Ordenskanselliet ved forfremmelse i grad eller ved mottakerens død.

Det er også egne regler for kanselliets medlemmer og blant annet for personer som opptrer i embetsdrakt.

Rosetter
Mottakere av ordenen får også med "rosett/bouton" for å bære på f.eks. sivilt antrekk. Disse er utformet som små runde rosetter av båndets farger (rødt/hvitt/blått). Riddere bærer kun rosetten, mens andre grader får sølv, gullfarget eller kombinasjon av disse som bånd/vinger under rosetten. Båndene representerer graden. For militære mottakere er det vanlig at rosetten festet på båndstripen til St. Olavs Medaljen og bæres sammen med andre båndstriper/salater på uniformen.
 
Ridder: Rosett uten bånd/vinger
Ridder 1. klasse: Rosett uten bånd/vinger
Kommandør: Rosett med sølvbånd/vinger på begge sider
Komm. m/stjerne: Rosett med sølv-ving på høyre side og gull-ving på venstre side.
Storkors: Rosett med gullbånd/vinger på begge sider
 
Utdelingsdokument
Mottakere av Sankt Olavs Orden får med et utdelingsdokument som angir hvilken grad av ordenen som er tildelt og navnet på mottakeren. På de høyere gradene er dokumentet underskrevet av H.M. Kongen personlig.
 
   


 

Kilder:
- Kongehuset.no
 
   

 
 

 
 
 

 
Samlerforumet.net





 








































 

 
 

 
StOlavsOrden.no / Samlerforumet.net © 2010-2011


Materiale funnet på denne siden er beskyttet av opphavsrett.
Vennligst kontakt Administrator for gjenbruk eller modifisering av sidens innhold. Takk!